HVOR BLE DET AV SALMESKATTEN? ER DEN GRAVD NED? Av Hilde Fylling
Ragnhild Strauman tok i september doktorgraden på sin studie av salmer og sanger i trosopplæringen. Studien gikk grundig inn i spørsmålet om i hvilken grad sanger og salmer er en vesentlig del av kirkens trosopplæring, og hun fant at det særlig er gjennom barnekor-arbeidet kirken har en målrettet og systematisk bruk av salmer og sanger. I den øvrige trosopplæringen synes både utvelgelse av salmer og sanger og bruken av disse mer tilfeldig styrt av de ansvarliges egen sang-smak, og ikke ut fra en målrettet plan for salme-opplæring.
- Hva tenker du om resultatene du fant i studien? Er det deprimerende at salmene har så svak plass i kirkens opplæring?
Studien viser at det synges mye og at salmene brukes i trosopplæringen. Det er veldig positivt i seg selv. Både kirkemusikere og menighetspedagoger i studien har stor tro på salmene som en viktig del av barns møte med kirka og opplæringen. Det som er mindre bra, er at den helhetlige tenkningen rundt salmevalg, sangopplæring og salmesangens potensiale, blir litt tilfeldig. Mer etter smak og behag, men også styrt av vaner og kompetanse, eller mangel på sådan.
- Hvorfor er det så viktig at neste generasjon synger salmer? Hva er det med salmesang som er så bra?
Det er utenkelig med en evangelisk- luthersk kirke uten salmesang! Er det noe som virkelig bærer gudstjenesten, så må det vel være salmesangen? Teksten til salmen Folkefrelsar til oss kom (N13 2) har røtter fra 300-tallet og en melodi fra tidlig middelalder. Den har vært overført fra generasjon til generasjon helt fra de tidligste kristne menigheter. Det i seg selv er en god grunn til å fortsette å synge den. Som kristne har vi et felleskap med generasjonene før oss og generasjonene etter oss.
Gamle salmer, men også nye salmer, gjør at vi kan tolke våre liv både i et fortidig, samtidig og fremtidig perspektiv. Når vi synger salmer, bekrefter det relasjonene våre til oss selv, til våre medmennesker og til Gud. Og det handler ikke bare om ord som sies, men om musikken som klinger og som omslutter oss i sangen. Det ligger en helt spesiell opplevelsesdimensjon i salmesangen, spør du meg! Ikke minst når den synges sammen med andre i et vakkert kirkerom med god akustikk.
- Kan du huske hva som var den første salmen du selv lærte og fikk et forhold til?
Tja... Jeg har jo alltid vært glad i salmer, men den første jeg husker at jeg fikk et forhold til, var «Bi på Herren, vær ved godt mot», kanskje i åtte-niårsalderen. Den stod i den forrige salmeboka. Jeg lærte den av ei ung jente i Misjonsforbundet som bodde på hybel hos oss.
- Så vidt jeg forstår ut fra dem jeg har snakket med i skolen, har ikke salmene noen plass lenger i skolens kulturelle opplæring. Det har de heller ikke hatt på ganske mange år? Betyr det at vi har tatt salmeskatten fra neste hele generasjon og gravd den ned?
Ja, hvis kirka ikke tar i et krafttak nå, før det er for sent, så mister neste generasjon et forhold til salmene. Det ligger ennå rester av salmesang i unge voksnes sangrepertoar. Salmen Måne og sol er et eksempel på det, siden den var foreslått som pensum frem til salmene forsvant fra skolen. Jeg tror også det er viktig at vi klarer å kommunisere ut at salmesangen er en del av vår kulturarv. Den handler om mer enn religion. Selv om Nordnorsk julesalme debatteres opp og ned i mente, så har den noe ved seg, som gjør at både gamle og unge identifiserer seg med den. Ikke bare som religiøst uttrykk.
- Hvordan kan vi få tatt fram igjen salmeskatten og blankpusse den – f.eks. her på Kjerringøy eller i Rønvik? Har du eller menighetsrådet noen planer og ideer?
Den viktigste arenaen for å bevare salmesangen er de ukentlige eller regelmessige aktivitetene vi allerede har, inkludert gudstjenesten!
Kjerringøy menighetsråd planlegger å starte opp et barnekor, forhåpentligvis fra neste høst. De barna kommer til å lære salmer! Menighetsrådet har også gjort seg noen tanker om å arrangere «familiesang». Jeg regner med at salmene også er en naturlig del i babysang-, barne- og ungdomsaktivitetene i Rønvik menighet. Potensialet er der, men kanskje burde vi i felleskap satt i gang et salmesatsingsprosjekt, der vi lager en plan for blankpussing av salmeskatten? Med en god balanse mellom tradisjon og nyskaping, samt både musikkpedagogiske og religionspedagogiske vurderinger, som grunnlag for valgene som tas.
- Er det bare kirken som har ansvaret for å ta vare på salmeskatten? Hva kan folk flest som er glad i salmer gjøre?
Kirka er hovedansvarlig for å ta vare på salmeskatten. Helt klart! Det viktigste, slik jeg ser det, er at det legges til rette for barnekor i ulike aldre med profesjonelle korledere i alle menigheter. I tillegg til å lære salmer, er dette stedet for å utvikle musikalske ferdigheter og forberede aktiv deltagelse i gudstjenester, som sprer salmeopplevelsen til alle generasjoner. Men det er selvfølgelig minst like viktig at det er plass for salmelæring i alle kirkens aktiviteter. Hver gang vi møtes.
Husk at skolen tidligere hadde hovedansvar for at salmene skulle læres! Og sang og stemmebruk stod på timeplanen for at kirkesangen skulle styrkes. Det ble sunget salmer både i religionsundervisningen og i musikkundervisningen, og gjerne på starten og slutten av skoledagen. Jeg er usikker på om kirka har tatt helt innover seg at den selv må overta dette ansvaret.
I avhandlingen fremmer jeg behovet for en spesialtilpasset musikk- og troslæringspedagogikk, som også forholder seg til at vi lever i et krysskulturelt, mangfoldig samfunn. Tidene endrer seg, men salmesangen er ikke utgått på dato. Kirka må bare velge å satse mer på salmene og sangen. Ikke bare fordi det er et trosuttrykk og en viktig del av gudstjenestelivet vårt, men også fordi musikken og musikkopplevelsene spiller en rolle for menneskets livstolkning og livsmestring.
Folk flest som er glad i salmer, bør synge dem så ofte som mulig ved ulike anledninger. Og de bør fremsnakke salmesangen.
- Har du en 5-på-topp-liste over salmer som du tenker at det kan være godt for oss å kjenne?
Jeg har nok mange 5- på topp-lister, er jeg redd. Og jeg ville nok helst stilt spørsmålet litt annerledes: Hvis du skulle satt sammen en 5 på topp-liste over salmer, hvilke kriterier ville du brukt som grunnlag for valgene dine?
La oss si at konfirmantene hadde hatt regelmessig korsang på timeplanen, og at de i løpet av konfirmanttida skulle lære 5 salmer som de måtte repetere mange ganger, og møte igjen i gudstjenester i løpet av konfirmantåret. Da ville jeg først sett konfirmantåret under ett, og tenkt på hvilke salmer som passer fint på presentasjonsgudstjenesten og konfirmantgudstjenesten. Så ville jeg kanskje plukket ut en salme som kan brukes som dåpssalme, en salme til begravelser, en vigselssalme, en julesalme og en påskesalme. Da får de med seg salmeballast også for livet etter konfirmasjonstida. Men det blir vel kanskje 10 salmer? Og så ville jeg valgt salmer fra ulike tidsepoker, og kanskje åpne opp for at de synges på ulike måter; noen med kirkeorgel og noen med band i løpet av året. Kanskje et par salmer som krever litt ekstra å lære, og andre som er enklere å synge. Jeg tenker det er viktig å ha trosopplæringsplanens hovedtemaer i bakhodet; at det vi driver med formidler kirkens tro og tradisjon, kristen tro i praksis, og skal hjelpe barn og unge til livsmestring og livstolkning. Vi må også gjøre noen grep som gjør at barn og unge klarer å relatere salmene til sitt eget liv.